Spennende prosjekt: IWMAC, Sintef og DNB Næringseiendom sammen om å optimalisere morgendagens byggdrift
IWMAC har i løpet av 20 år samlet inn 1200 milliarder datamålinger fra 3800 bygg i Norden. Dette datagrunnlaget skal nå brukes til styring og regulering av tekniske anlegg i et nytt IPN-prosjekt med navn Databygg. DNB Næringseiendom og Sintef, ved instituttene Community og Digital er med som partnere.
Forretningsutvikler Åsmund Svinndal i IWMAC.
– Endelig får vi bruk for disse 1200 milliarder loggede datapunkter vi har samlet i vår database. Dette er et unikt utgangspunkt for å lage gode modeller for prediktive og kognitive styringer og reguleringer for våre kunder, sier forretningsutvikler i IWMAC Åsmund Svinndal. Og legger til at maskinlæring er et viktig verktøy for å oppnå et effektivt samspill mellom bygningene og energisystemet.
Databygg er et nytt IPN-prosjekt (IPN – Innovasjonsprosjekt i Næringslivet) med støtte fra Norges Forskningsråd, med en total ramme på 26 millioner kroner. IWMAC er prosjekteier og SINTEF ved instituttene Community og Digital er FoU-partner. DNB Næringseiendom er prosjektpartner.
DNB Næringseiendom stiller med syv bygg i prosjektet. Disse er eksisterende bygg hvor alle har IWMAC-styring.
Strandveien 18 på Lysaker i Bærum kommune har DNB Næringseiendom definert som et pilotbygg og det er dette de starter med. DNB Næringseiendom påpeker at en tett dialog med leietakerne og driftspersonalet er viktig for suksessen med dette. DNB begrunner suksessen med at de nettopp har svært interesserte leietakere som har tett dialog med driftspersonellet.
Planen er at den ferdige programvaren, nærmere bestemt algoritmene, skal implementeres på de byggene som har installert automasjonen mot IWMAC per i dag.
IWMAC fremholder at markedet lenge har spurt etter muligheten til å kunne styre og regulere de tekniske anleggene i bygg ved å forutsi byggets fremtidige tilstand, og å kunne visualisere resultatene. Typiske ønsker er å kunne optimalisere energibruk og inneklima, samt å redusere fare for fremtidige alvorlige tekniske hendelser, i verste fall et havari.
Prosjektets overordnete mål er å optimalisere samspill mellom bygget og byggets energiforsyning via analysert og maskinlært styring. Ved bruk av maskinlæring skal også systemet lære seg de unike bruksmønstre til bygningene. Disse bruksmønstrene oppdateres fortløpende, slik at endringene i bygget, for eksempel etter oppgradering eller ombygging, kan ta hensyn til i styringsalgoritmene. Slik blir det tilrettelagt for energieffektiv styring.
Teknisk prosjekt som også involvere sluttbrukere
Forsker ved Sintef, John Clauss forteller til ITBaktuelt at i Databygg skal de først og fremst implementere prediktive styringsalgoritmer i IWMACs eksisterende produkt. Underveis skal de teste løsningene i det helt nyåpnede SINTEF ZEB Lab i Trondheim og i valgte DNB-bygg.
Forsker John Clauss ved Sintef.
– Dette vil da si at løsningene skal testes i disse byggene for å undersøke om brukerne opplever forbedret termisk komfort. Løsningene skal drifte byggene på en mer energivennlig måte, ved bruk av forskjellige prediksjonsmodeller. Slik kan vi legge til rette at for at byggene kan spare energi og kostnader mens leietakerne opplever høyere termisk komfort, sier Clauss.
– Må det utvikles nye sensorer og annen intelligent teknologi?
– Vi kommer ikke til å utvikle nye sensorer. Vi fokuserer på data-analysen og styringen til bygget. Styringen skjer da på grunnlaget av resultatene vi får fra data-analysen, sier han.
Clauss oppgir at flere fra SINTEF Community og SINTEF Digital er med i dette prosjektet. Totalt ca. 10 personer, med ulik involveringsgrad.
– Dette er jo først og fremst et teknisk prosjekt, men det involverer også sluttbrukerne. Vi har derfor folk med forskjellig bakgrunn i prosjektet, for eksempel har vi data-analytikere, sivilingeniører, folk med arkitekt- og psykologibakgrunn, og ikke minst ingeniører som jobber med styring av bygg og energisystemer, sier Clauss.
Integrasjon nøkkel for DNB Næringseiendom
Erlend Kaland Simonsen, direktør for Utvikling og digitalisering i DNB Næringseiendom ser det ikke som nødvendig å installere eller utvikle ny sensor teknologi. Han tenker at bruk av sensorer utover hva som er representert på bygget i dag, skal i utgangspunktet være tilstrekkelig for at bygget skal kunne driftes optimalt som resultat av dette prosjektet.
Erlend Kaland Simonsen, direktør for utvikling og digitalisering i DNB Næringseiendom.
– Per nå er det mest fokus på å jobbe med de inndata vi allerede har. Det vurderes fortløpende i prosjektet om vi trenger ytterligere sensorer eller øvrige integrasjoner som gir bygget nyttige data, sier han.
Han sier at integrasjon er et nøkkelord for DNB Næringseiendoms videre satsing.
– Vi mener byggene kan gi oss mye verdifull informasjon for styring fra systemer som tradisjonelt sett ikke har vært en del av byggautomatiseringsanlegg og styring av inneklima.
– Proprietære tekniske miljøer, spesielt på feltnivå vil vi bringe til livs. Et svært viktig kriterium ved valg av nye system og komponenter, er muligheten for integrasjon mot andre systemer og ikke minst ivaretakelse av fleksibiliteten ved fremtidige ombygginger
– Rent praktisk, hva vil DNB Næringseiendom tilføre prosjektet?
– Vi stiller data fra næringsbygg til disposisjon og vi stiller med teknisk- og rent driftsrelatert kompetanse. Vi deler selvsagt også våre erfaringer, tanker og ideer om hvordan teknologi kan bidra til å optimalisere morgendagens byggdrift, sier Simonsen.
Han forteller at i første omgang vil en ny styringsmodell integreres i de byggene hvor DNB Næringseiendom har IWMAC-styring. På litt lengre sikt vil nok prediktiv styring integreres i alle bygg, uavhengig av toppsystem.
– IWMAC som toppsystemleverandør vil med sin sterke deltakelse i dette prosjektet, bli blant de første som lanserer så avansert styring i Norge, påpeker han.
– Vi ser det som svært lærerikt og kompetansehevende å delta med interne krefter i et så avansert innovasjonsprosjekt som dette tross alt er, fastslår Erlend Simonsen.
Og avslutter med: – Vi i DNB Næringseiendom løfter oss rent teknisk som organisasjon. Vi får mer avanserte bygg til glede for våre leietakere og driftere. Og ikke minst skape en merverdi i form av å gjøre byggene tidsriktige og aktuelle.
